Vi alle vet at barn er forskjellige, men det som ofte er en undervurdert fellesnevner for alle barn er evnen til å glede seg over fremgang og mestring. Fremgang får man ved å engasjere seg i noe som skal utfordre. Mestring får man alltid ved å løse en utfordring enten alene eller sammen med andre.
I dagens digitale tidsalder er det viktig å rope ett varsku..
Som barn hadde jeg selv gleden av å engasjere meg massivt i alle typer aktivitet. Foreldrene mine var svært opptatt av at jeg og min bror fant en idrett/sport som engasjerte oss. Vi pløyde gjennom alt fra dans, kampsport, friidrett og ballspill. Valget for min del landet på fotball og kampsport. Jeg tørr å påstå at dette bygget selvtillit, grunnfysikk og ga meg masse venner med sunne interesser.
På barneskolen så var flertallet av elevene redde for å være fysisk aktiv. Frykt for å føle seg dumme eller henge etter de som var flinke. Rett og slett mangelen på mestring førte til frykt for fysisk aktivitet! Nå i voksen alder så har jeg fortsatt kontakt med flere fra barneskolen. De som ikke fant sin aktivitet som barn, har fortsatt ikke funnet sin aktivitet i voksen alder. Joda noen går på helsestudio i 3-4 mnd. pr år, og gir progressive trening ett forsøk. Men manglende grunnfysikk og frykten og skammen fra barne og ungdom-skole gjør den berømte dørstokk terskelen større. Det blir rett og slett vanskeligere å komme i gang.
Vi alle finner unnskyldninger for at vårt barn ikke beveger seg tilstrekkelig nok. Så spørsmålet mitt er: Hvem sitt ansvar der det å sette ett barn i en situasjon der de kan oppleve fremgang og mestring?
Noen av barna har allerede fått en diagnose, andre ikke.
Noen barn liker å være aktive, andre misliker enhver aktivitet sterkt
Noen barn har språkvansker, andre ikke
Noen barn er trygge, andre er utrygge
Og så må vi ikke glemme ulike grader av temperament og en personlighet som begynner å vokse seg til en identitet. Så hvordan kan man tilrettelegge en aktiv hverdag som passer alle barn uavhengig av alle forskjellene på barn?
Ja vi har store individuelle forskjeller hos barn, men å bli inkludert i en form for aktivitet er sundt uansett. En aktivitet som øker barns motivasjon for videre mestring kan ikke undervurderes nok, og er i mine øyne like viktig som en god karakter i teorifag.
Eksempler:
- Ett barn med ADHD vil få økt konsentrasjon ved økt fysisk aktivitet. Da fysisk aktivitet øker produksjon av dopamin og noradrenalin i hjernen hvilket gjør det enklere å konsentrere seg.
Kilder:
Ratey & Hagerman (2008) Spark – the revolutionary new science of exercise and the brain.
Measurement of the effect of physical exercise on the concentration of individuals with ADHD
ADHD 1177
Riksförbundet Attention
- Ett introvert barn vil ved god grunnfysikk sosialiserer mer da de rett og slett øker selvtillit og dermed lettere komme i kontakt med andre barn med samme interesser. Noen introverts reagere strengt på kritikk og avvisning, og dermed finne solo aktiviteter kan være til nytte for selvfølelse, utvikling og ytelse. Oppmuntre til deltakelse i aktiviteter og arrangementer som innadvendte barn kan vinne.
- Ett barn med talevansker vil utvikle kommunikative egenskaper og kroppsspråk ved at de fantaserer mere under aktivitet:
Les: http://web2.gyldendal.no/nyhetsbrev/yfi/hs/pdf/bua_kap3s.pdf
”Motorisk utvikling innebærer evnen til bevegelse og kontroll av kroppen. Ingenting er mer naturlig for små barn enn å bevege seg. Også større barn og unge samles ofte til fysiske aktiviteter. Disse aktivitetene krever visse motoriske ferdigheter som det må stimuleres til og legges til rette for. Når barn leker sammen, er det språket som forklarer aktiviteten og binder barna sammen i aktiviteten. Derfor er det viktig at du som barne- og ungdomsarbeider vet hva som er en naturlig utvikling av de motoriske ferdighetene, og hvordan språket kan være en naturlig del av den motoriske aktiviteten.”
- Utrygge barn vil få økt trygghet ved å føle seg inkludert og oppnår økt trygghet ved hver oppnåelse av mestring.
- Temperantsfulle barn vil lære seg å styre sitt temperament mot fysisk aktivitet.
En rapport fra helsenorge påberoper følgende anbefalinger for barn og unge!
Anbefalinger for barn og unge:
- Minimum 60 minutter fysisk aktivitet per dag og aktiviteten skal være variert og inkludere både moderat og høy intensitet.
- Minst tre ganger i uken bør det legges til rette for aktiviteter med høy intensitet som gir økt muskelstyrke og som styrker skjelettet.
- Lek og fysisk aktivitet utover 60 minutter hver dag gir mer robuste og friskere barn.
- Stillesitting bør begrenses så mye som mulig, og stykkes opp med mer aktive perioder avlett aktivitet.
Alt dette vet vi, men likevel så sliter vi med å finne fellesnevneren som fungerer for alle. Ordet personifisering er i dag ett moteord som går ut på tilbud som kan skreddersys mot hvert individ i enhver livssituasjon.
For de som ikke har funnet sitt verktøy for å engasjere og motivere sitt barn til aktivitet kan gjerne sjekke ut www.livegymskole.no
Med dette vil jeg takke for meg og ønske dere lykke til og gjerne ha en aktiv dag videre.
LiveGym Skole, v/Kent Rønning
