Sanser
Våre sanseinntrykk er viktig for den bevegelsen du ønsker å utføre. Øynene er den viktigste sansen når du skal bevege deg. Om du lukker øynene og står på ett ben kan du oppleve å miste balansen, men om du gjør det flere ganger vil du merke at du klarer å stå lengre. Dette er fordi du kan trene deg opp til å takle øvelsen og venne kroppen din til å arbeid uten det sanseinntrykket øynene gir.
Synet er en sans vi kjenner godt, men viste du at vi har noe som heter likevektssansen, muskelsansen og leddsansen? Dette er sanser som hele tiden mottar stimuli som de formidler gjennom nerver i nervesystemet. Etter at sansene kommer til nervesystemet blir de bearbeidet og resultatet sendes deretter ut til musklene våre gjennom motoriske nerver, så kommer bevegelsen. Tenkt at det skjer så mye før bevegelsen skjer, det er ganske utrolig hvordan kroppen vår fungerer!
Koordinasjon
De fleste av oss lærer mange grovmotoriske bevegelser når vi er små. Dette er bevegelser som å gå, løpe, klatre, hoppe og kaste. Kroppen vår har laget programmer som du anvender når du utfører disse bevegelsene, de ligger inne og er klar til bruk. Etter hvert lærer vi også flere finmotoriske bevegelser, disse må vi trene litt mer på for å mestre. I stedet for å kaste en ball og ta i mot denne, sjonglerer vi med tre baller i lufta samtidig. Fra vi er små vil motoriske bevegelser med hendene være enklere å mestre enn bevegelser med beina. For eksempel vil en armtak i brystsvømming være lettere å mestre, enn beintaket. Dette kan forklares ved at det motoriske senteret vårt i hjernen som styrer armbevegelser er større enn det som styrer beina.
Du har kanskje opplevd å føle at noe kan virke helt umulig å lære seg? Trinnene i steptimen er helt umulig å sette sammen? Her er det mange faktorer som spiller inn. Jo flere motoriske programmer du har lagret i hjernen, jo større sjanse er det for at kroppen finner en som passer til å gjennomføre bevegelsen. Hastigheten på bevegelsen spiller også en rolle, jo raskere bevegelsen går, desto verre vil det være. Dette kan forklares ved at en rask bevegelse vil føre til at nervesystemet ikke har nok tid til å rette opp i bevegelsen før den er ferdig utført. Gjør du derimot en rolig bevegelse vil nerveimpulsene har mulighet til å ”rette på” bevegelsen underveis, mens du utfører den.
Både i idrett og hverdagslivet kreves det at vi har koordinative egenskaper, noen egenskaper bruker du hver dag mens andre har du sjeldnere behov for. Du bruker øye – hånd koordinasjon hver dag når du griper etter noe. Trener du mye til musikk vil du bruke rytmefølelsen hver gang du trener, noen vil også si at vi til en viss grad bruker rytmefølelsen når vi går. De fleste av oss går en jevn takt, som er lik hver gang vi er ute å beveger oss. Vi har også koordinative egenskaper som balanse, reaksjon, timing, romorientering, øye – fot koordinering, og tilpasset kraftinnsats. Trener du på disse egenskapene vil kanskje enkle utfordringer i hverdagen gå lettere!
Følg med på neste artikkel. Da kommer det enda mer om temaet koordinasjon, de koordinative egenskapene og hvordan du kan trene koordinasjon. :)
